Gode naboer og gode venner

Foto-Multikult-venner

Eleonie (vinkende) og Remko Pijl (sittende) med besøk av gode venner fra Nederland. Foto: Privat

Av Eleonie Pijl

Når kjenner en seg langt fra familie og venner? Er det til jul eller påske? Nyttår? Kanskje, men for meg er det rett etter de har kjørt vekk fra vår hage, på tur hjemover.

Denne sommeren har vi vært meget heldige! Foreldre, svigerforeldre, venner og familie har vært på besøk hos oss i Hodalen i Tolga. Noen ganger satt vi sammen med vel 14 mennesker til bords, og plenen var så full med bobil, telt og campingvogn at det var umulig, og heller ikke nødvendig, å klippe gress. Regner vi da også med våre gjester som kom med fly og tog, da skjønner du at vi hadde det travelt.

«Har du vært borte i sommer?» Nei, ikke noe tid til det! Men vi opplevde Nord-Østerdal som turist selv, og det var også veldig fint!

Og nå er det rolig igjen her i Hodalen. Bildene på PC`en lar oss drømme tilbake, og en munnfull nederlandsk sprit gjør det samme. Det er fint å oppleve at vi har fortsatt mye felles med våre venner. Vi tar opp tråden der vi måtte slutte da vi reiste fra Nederland, og følelsen er fortsatt den samme.

Men når de har reist, så ser vi på vårt liv her. Har vi allerede fått oss venner? Ordentlige venner, som vi inviterer på bursdager og inviterer oss tilbake? Venner som ringer uventet, til å komme og spise middag en gang iblant? Venner med barn i samme alder, som er i samme livsfase?

Ikke så mange egentlig. Når blir vennebåndet egentlig dannet? Er det på skolen, eller kanskje allerede på barnehagen, som jeg ser her? Er mennesker med små barn og travle liv vanskelig å bli kjent med? Jeg kjenner det selv også, noen dager er jeg dobbel-booked med møter og forskjellige. Og etter travle jobbedager er det godt å hvile med mann og barn!

Jeg holder fast på et nederlandsk uttrykk: en god nabo er bedre enn en venn langt borte.

Og da slår jeg fast at jeg har i hvert fall det: gode naboer! Folk hvor jeg kan stikke innom til å låne alt mulig ting og tang, naboer som slår av en prat og tilbyr en kopp kaffe akkurat på den ettermiddagen mine foreldre dro, naboer som tar hensyn til våre barn.

Og jeg konkluderer: jeg er meget heldig fortsatt! Med så mange gode naboer!