Menneskemøte: Musikeren og rådgiveren Månekos

Jeg kom fra Teheran til Tynset og måtte begynne med å bekrefte hvem jeg er på nytt. Jeg var en sterk kvinne før jeg kom til Norge også!

 

Av Hristina Elven

 

Mahnaz Moayeri er musiker fra Iran. Hun har en bachelor i musikk fra «Art universitet» i Teheran. Utdanningen gjelder musikk generelt med fordypning i østlig tradisjonsmusikk filmmusikk, dirigere og komposisjon. Hennes to døtre har arvet de musikalske genene, den ene spiller fiolin og den andre piano. Mahnaz hvis navn  betyr ”månekos” og ”så koselig som månen», hjelper dem med noter og forskjellig ting. Mahnaz peker på et bilde av instrumentet sitt som hun har tatt med.

Foto: Marianne Elven / Ingrafo
- Jeg kan balansere mellom to kulturer og jeg har fagkompetanse. Foto: Marianne Elven / Ingrafo

Alt er håndarbeid. Her ser du gamle skiver som sitter sammen med naturlim. Det har blitt brukt bare naturlige materialer. Du ser også elefantbein og det er symbolet for han som lagde instrumentet. Det tar et år for å lage et slikt instrument, fordi det må tørkes og kassa må skrapes for å lage gode lyder. Hvis instrumentmakeren ikke likte instrumentet, brente han det. Enn trenger firkantet negl for å få fram den beste lyden.

– Hvordan ble det slikt at du kom til Norge?

– Av og til er det bare skjebnen som avgjører det, uten å planlegge for mye. Kanskje på grunn av nysgjerrighet eller kjærlighet. Jeg fikk turistvisum og kom til Norge for mange år siden for å treffe den iranske mannen min. Vi ble veldig glad i hverandre g vi giftet oss. Men jeg måtte tilbake til Iran for å bli ferdig med musikk utdannelsen min. Jeg har bodd i Norge i atten år nå.

Nå jobber Mahnaz som lærer og studerer sosialpedagogikk.

– Jeg har jobbet som musikklærer i private institusjoner i Iran. Jeg kom fra Teheran til Tynset og jeg fikk tilbud til å jobbe på barneskolen på Tynset, men mitt instrument var østlig og jeg kunne ikke spille norske sanger som var helt ukjente for meg. Så jeg jobbet som assistent de første årene. Det er morsomt å studere sosial pedagogikk. Sosialpedagogikk hjelper mennesker som har problem med å være sosiale i samfunnet. Faget har en stor vekt på veiledning og rådgivning. Vi lærer å hjelpe mennesker gjennom samtaler. Gjennom utdannelsen min, lærer jeg hvordan å hjelpe barn som har sosiale vansker. Jeg vil gjerne jobbe som rådgiver fot minoritetsspråklige elever. De sees på en annen måte. Det er en del grunnleggende forskjeller, hvis du skal sammenligne dem med norske elever. Alt fra respekt, disiplin og fokus på karakter er forskjellig. Det er ikke så enkelt å bli integrert i et nytt samfunn. Jeg har igjen et år til med utdannelsen min.

Hun drikker litt kaffe og fortsetter videre:

– Er det ikke over førti forskjellige språk som er representert i Fjellregionen? Jeg kan balansere mellom to kulturer og jeg har fagkompetanse. Det er en stor overgang for minoritets språklige barn å være elev i den norske skolen og ikke minst i det norske samfunnet. Sosialisering er en nødvendig prosess i integrering. Både eleven og familien har problem for å tilpasse seg i samfunnet. De trenger råd og veiledning om hvordan de kan være aktive og positive i samfunnet, uten å miste sin kultur. De minoritetsspråklige elever har med seg ulike normer og vaner fra hjemlandet og lærer en del vaner i Norge også, men mor og far har ofte ikke forståelse for det. Derfor får de problem med å vite hva er riktig og hva er galt. De blir kulturblandet. Samtidig er det vanskelig for skolene å sette grenser for elevene og familien i mange ulike områder. Skolen føler seg ikke komfortabel med å snakke åpent med foreldrene. De er ofte usikker om sin kultur, religion osv. Jeg er en innvandrer selv og har både erfaring og kompetanse i dette område, derfor vil jeg jobbe som rådgiver for de minoritetsspråklige elever og familien for å gi dem bedre forståelse om det norske samfunnet og den norske skolen.

– Snakker du farsi?

– Ja, og tyrkisk. Jeg er fra den azerbaidjanske delen av Iran, men vi flyttet til Teheran, så jeg er tospråklig. Nå er jeg flerspråklig. Dari og persisk er veldig lik. Jeg kan arabisk, fordi jeg er muslim. Engelsk kan jeg også. Det er et internasjonalt språk og vi studerte det på skolen.

Foto: Marianne Elven / Ingrafo
Mahnaz Moayeri er musiker fra Iran. Hun har en bachelor i musikk fra "Art universitet" i Teheran. Foto: Marianne Elven / Ingrafo

– Hvordan var det for deg å lære norsk?

– Det var både lett og vanskelig. Når man behersker et språk kan man uttrykke seg både muntlig og skriftlig. Jeg er flinkere med muntlig. Skriftlig må jeg jobbe videre med. Å snakke med folk er viktig. Det tok meg 2-3 år før jeg forsto alt. Gjennom utdannelsen min har jeg lært mye norsk.

På grunn av graviditeten min var det vanskelig å gå på norskkurs. Jeg kunne godt engelsk og det er fordeler og ulemper med det. Det hindret meg for å presse meg å bruke norsk mer. Samtidig kunne engelsk språk hjelpe meg med å få mindre misforståelser og gjøre meg trygg. Preposisjoner er vanskelig på norsk.

– ”Det” og ”den” midt i setningen på norsk var vanskelig for meg. Det er forvirrende Når jeg spør noen  ”Hvorfor sier dere det slikt på norsk?” får jeg bare svaret: ”Sånn er det bare!”

–”Hvorfor kommer verbet på andre plass i settingen?” ”Sånn er det bare!” Det som hjalp meg var at jeg lærte grundig engelsk grammatikk.

– Da jeg var nybegynner i Norge følte jeg meg som et null. Jeg måtte begynne med å bekrefte hvem jeg er på nytt. Jeg var en sterk kvinne før jeg kom til Norge også!

– Snakker døtrene dine farsi?

– Ja, de er tospråklige og de kan skrive og lese litt på persisk.

– Har du tid for deg selv?

– Jeg trener og er mye sammen med familien. Jeg går på fjelltur av og til, ellers så trener jeg ofte i sal.

– Hvor er du om ti år?

– Jeg trives godt i Norge men her er ikke mitt hjerte. Jeg har lyst å bli pensjonist i Iran. Men Norge er hjemlandet til mine barn.

– Vinteren er grei i Norge, men jeg er ikke helt vant med klimaet ennå.

– Hva er dine 5 råd for nybegynnerne med det norske språket?

* Husk at språket er nøkkelen til verbal kommunikasjon.

* Det er viktig å forstå og å bli forstått.

* Du kan vise din identitet gjennom språket.

* Skriv dagbok med enkle setninger.

* Delta i dugnader.

– Fellesaktivitetene våre er viktig. Det er viktig å være positiv. Mine barn er aktive med sport som fotball og ski, sier Månekos avslutningsvis.

Damen som koser med månen har mange jern i ilden. Hun sitter i Internasjonaltråd som representerer innvandrerne. Hun liker å gjøre mange ting samtidig. Mahnaz leser på flere språk og koser seg med litteratur. Vi meddeler våre erfaringer i Norge og diskuterer. Det er bra at vi har kommet oss videre. Fornorskete og berikete er vi.