Læringslivet

Er vi som region offensiv og framsynt nok i forhold til kompetanseutvikling, eller lener vi oss tilbake på gode skoleresultater og en «kultur for læring»? Går det stort sett greit å rekruttere kompetent arbeidskraft, spør Runa Finborud i Regionrådet for Fjellregionen i denne artikkelen.

Kompetanseutvikling er ett av seks hovedsatsingsområder i den strategiske planen til Regionrådet for Fjellregionen. Hvordan fyller vi planen med innhold?

Vi vet at i årene framover blir årskullene som kommer inn på arbeidsmarkedet mindre, samtidig som mange når pensjonsalderen. I tillegg endres kravene til kompetanse. Det er derfor viktig å utvikle kompetansen på lang sikt i både offentlig og privat sektor i årene som kommer. Er vi i Fjellregionen forberedt på dette?

Tverrfaglig Opplæringskontor i Fjellregionen gikk for en tid tilbake ut i Østlendingen med bekymringsmelding for rekrutteringen til helsearbeiderfaget. Bare 4 av 19 elever hadde inngått lærekontrakt. Hva blir konsekvensen på sikt? Hvordan se opplæringstilbud for ungdom og voksne i sammenheng?

Sør-Trøndelag fylkeskommune oppfordret i høringsutkastet til tilbudsstruktur for 2014-2015 de videregående skolene, kommunene og lokalt næringsliv til å føre en dialog om behov for framtidig rekruttering av faglært arbeidskraft.  På et møte på Røros i oktober i fjor kom det innspill fra bedrifter om behov for opplæring innen automasjonsfaget. Hvilke muligheter ser vi sammen? Utdanningsinstitusjonene får en regional merverdi når de leverer kandidater med kunnskap som er relevant for det lokale arbeidslivet i regionen.

PIAAC- en internasjonal undersøkelse om voksnes ferdigheter ble offentliggjort nå i høst. Den viser at norske voksne har gode ferdigheter, men undersøkelsen viser store forskjeller mellom aldersgruppene. De under 25 år viser gode problemløsningsferdigheter, men har leseferdigheter under gjennomsnittet for OECD. Er funnene relevant for Fjellregionen?

Den samme undersøkelsen viser at innvandrere har lavere ferdighetsnivå enn personer som er født i Norge. Folketallet går ned i regionen vår, og vi har behov for tilflytting. Innvandrerne våre er en ressurs som regionen må ta vare på ved å legge til rette for kvalifisering og inkludering i arbeidslivet. Hvordan gir vi tilflytterne våre mulighet til å ta del i kulturen vår for læring, -og hva kan vi lære av dem?

Hvilke ambisjoner har Fjellregionen for hva slags næringsvirksomhet vi skal leve av om 10-20 år? Hva gjør vi sammen for at vi skal være der i framtida? Å realisere utdanningstilbud tar tid.

En framtidsrettet regional utvikling med høy ressursutnyttelse fordrer en regional samlet tilrettelegging av voksnes kompetanseheving. For å realisere utdanning, det være seg på videregående opplærings- eller høgskolenivå, må vi kunne vise til behov og volum skal vi kunne realisere bærekraftige og forutsigbare utdanningstilbud. Hvilke metoder er hensiktsmessig, og hva ser næringslivet seg tjent med når det gjelder samarbeid om kompetansekartlegging i regionen?

Ser vi på arbeidet med elev- og ungdomsbedrifter i skolen kun som en kjærkommen avveksling og praktisk undervisning- eller også som et ledd i å utdanne ungdommene våre for å kunne etablere egen virksomhet eller delta aktivt i innovasjons- og entreprenørskapsprosesser i arbeids- og næringslivet?

De siste årene har mellom 40 og 50 elev- og ungdomsbedrifter deltatt med sine bedrifter og konkurrert om ulike priser på Skapende ungdomsmesse. Og lokalt næringsliv har stilt opp, både på stand og gjennom juryarbeid. Elever herfra har hentet hjem priser både fra Innlandsmessa, Fylkesmessa i Sør-Trøndelag og NM for ungdomsbedrifter. Vi har ungdommer som har kommet gjennom nåløyet og har fått delta på «Leder for en dag» i Oslo. Hvordan spisse satsinga videre? Regionen kan vise til høy aktivitet, bør vi ha større fokus på kvalitet og produktutvikling? Bak et kvalitetsprodukt ligger kompetanse.

Runa Finborud – Koordinator ved Senter for voksnes læring i Nord-Østerdalen /Regionrådet for Fjellregionen