Lærer og medmenneske

Vi er alle barn av den lille blå planeten Jorden

 

Av Astrid Lingaas

Gjennom mitt arbeid har jeg vært så heldig å få møte mange mennesker fra forskjellige land og kulturer. Reisen til Norge var lang og deres møte med norsk kultur og væremåte har ikke alltid vært like lett.

Hender. Foto: Fatma Habib

Hender. Foto: Fatma Habib

Noen kom til Norge som barn, noen som voksne. Noen kom alene, mens andre kom sammen med sin familie eller deler av den. De flyktet fra krig, forfølgelse, vold, sult og vanskelige levekår i håp om et bedre liv for seg og sine. Deres skjebne i kampen om å få bli i landet, ble lagt i hendene på norske myndigheter. Noen har vært heldige. De har fått oppholdstillatelse og har blitt tildelt en bostedskommune, andre venter fremdeles på svar.

Felles for dem alle er tanken på og savnet etter dem de forlot; familie, slekt og venner. Dette må, sett fra mitt synspunkt, kanskje være det aller verste. Det å måtte etterlate nær familie, kanskje til og med egne barn, til en usikker skjebne i hjemlandet eller i et annet fremmed land. Det er ikke vanskelig å forstå at dette kan føre til angst, depresjoner, usikkerhet og ensomhetsfølelse.

Barn og ungdom i skolealder er i en spesielt sårbar situasjon. De kan bli utsatt for mobbing av medelever, har ofte språkproblemer og føler seg ”fanget” mellom to kulturer. Dette berører også i stor grad foreldre og rammer kanskje enslige mødre hardest.

Selv om mange sliter med vonde tanker, frustrasjoner over norsk byråkrati og misforståelser på grunn av språkproblemer, er min opplevelse i møte med disse menneskene bare positiv. Det er nå en gang slik med oss mennesker at møter vi våre medmennesker med vennlighet, forståelse og respekt, blir vi som oftest møtt med det samme tilbake. Min erfaring med minoritetsspråklige elever (fra grunnskole og voksenopplæring) er at de har et sterkt ønske om å lære det norske språket, vår kultur og hvordan samfunnet vårt fungerer. Felles for dem alle er at de gjerne vil ha kontakt med norske familier.

Noen har vært heldige og har fått bostedskommune her i Stor-Elvdal. Her er det god plass og kommunen trenger flere innbyggere. Våre flerkulturelle stor-elvdøler er hyggelige og oppegående mennesker som fortjener å bli tatt godt imot av et inkluderende lokalsamfunn.

Samtidig vil jeg også oppfordre dere som er bosatte flyktninger om selv å ta et initiativ. Bli med i lag og foreninger og engasjer dere i lokalmiljøet! Da er det lettere å få kontakt med andre, samtidig som dere viser at dere kan og vil noe. Østerdøler er vennlige og hyggelige folk når du blir kjent med dem.

Det er en berikelse både for en selv og for andre å få kontakt med folk fra forskjellige land og kulturer.

 

Vi har mye å lære av hverandre
Sammen kan vi bidra til en felles forståelse av våre likheter og å godta våre ulikheter med toleranse og respekt for hverandre. Uansett hvilken verden vi er født inn i, er vi mennesker av kjøtt og blod med tanker, følelser og drømmer om et godt liv for oss selv og våre nærmeste.

Vi er alle barn av den lille, blå planeten Jorden. Målet bør være å kunne utvikle oss som mennesker i fred og frihet slik at vi kan oppdra våre barn til å bli sterke, kunnskapsrike og stolte mennesker med evne og vilje til å se alle folkeslag som ett folk; til å ta vare på hverandre, til å være et medmenneske.

 

 

*** Artikkelforfatteren er ansatt ved Frivilligsentralen på Koppang og lærer ved voksenopplæringen i Stor-Elvdal