Id er muslimenes «julefeiring»

Eid_celebration

Muslimer i Indonesia feirer id. Fotokilde: Wikipedia

 

I disse dager feires muslimenes høytid id (eller eid) som markerer slutten på fastemåneden ramadan. Id eller «Offerfesten» avholdes to måneder og 10 dager etter lille-id (Den lille Fest) som er avslutningen på Ramadan. Id feires vanligvis over tre dager.

Den blir feiret med bønnesamlinger, gjestebud og ved at man tar på seg nye klær. Man slakter dyr for å hylle Abrahams offer av et får i stedet for sin sønn. Det er vanlig å besøke gravsteder og gi gaver og almisser i forbindelse med Id, og høytiden blir ofte sammenlignet med den kristne julefeiringen. Id feires vanligvis i tre dager. Id kan sammenlignes med den kristne julefeiringen.
Første gangen id ble feiret var i 624, etter at profeten Mohammed og følget hans hadde seiret i slaget ved Badr. Id er både en markering av slutten på fasten og en feiring av økt gudsfrykt. De troende takker Gud for at han gav dem styrke til å gjennomføre fasten.

Etter tradisjonell tolkning betyr id glede, oppriktighet og forsoning. Folk som er blitt uvenner og har mistet tilliten til hverandre, prøver i løpet av id-dagene å bli venner igjen. Forberedelsene til Id er omtrent som forberedelsene til julefeiringen her. Det kjøpes og lages god mat og drikke. Under høytiden har folk flest fri fra jobb.

Idfeiringen tar til ved solnedgang dagen før den 1. shawwal som er den tiende måned i den muslimske kalenderen. Det finnes ulike tradisjoner for å bestemme når en ny måned starter. Noen holder fast på at en må se nymånen før en ny måned begynner, andre mener at en kan forutse denne hendelsen og at måneden begynner også om det er overskyet.

Verdslig feiring
Mange drar hjem til stedet de kommer fra for å feire høytiden sammen med familien, som man gjør her i Norge. Dette skaper reisekaos over store deler av den muslimske verden før og etter id.

Under id er det vanlig å be hverandre om tilgivelse og å fornye vennskap og slektskapsbånd. Mange muslimer vil òg besøke familiegravstedene for å stelle gravene og be for de avdøde.
Menn gir ofte gaver, særlig til kvinner og barn. Kvinner får gjerne klær og smykker mens barna får penger.

Ulike tradisjoner
Muslimer i ulike land har sine egne mattradisjoner og skikker for id. Afroamerikanske muslimer kan for eksempel feire dagen med en god stek, mens folk fra andre land har sine særskilte festretter.

I Indonesia er det vanlig å feire siste kvelden av ramadan med takbiran, opptog med store bedug-trommer der folk i alle aldre sier takbiren i en mikrofon. I mange deler av Malaysia tenner man oljelamper rundt husene.

I Sør-Asia er kvelden en ser nymånen en viktig tid da familier går ut for å handle og kvinner dekorerer hendene sine med henna og armringer. Unge gutter kan leke med fyrverkeri.
I sjiamuslimske Iran er feiringen av id mere avdempet og personlig. En vanlig tradisjon er at en familie gir mat til minst samme tallet utenforstående som det er medlemmer i familien.
I Afghanistan feires id til vanlig i tre dager. Den første dagen er viktig. På denne dagen holdes en stor religiøs samling i store byer og bygder. Folk samler seg for å be id-bønnen sammen. Den holdes før lunsjtid. Ifølge tradisjonen besøkes eldre folk på den første dagen av id. Først besøker man far, mor, besteforeldre og nære slektninger som er gamle. Nær man besøker og gratulerer eldre folk, kysser man hendene til de gamle. Eldre må kysse ansiktet og hodet til de unge besøkende. På andre og tredje id-dag, går folk på besøk til venner og andre vanlige slektninger.

 

Fakta: Ramadan er navnet på den måneden hvor muslimer faster mens det er dagslys. Ramadan er den niende måneden i den islamske kalender, og tidspunktet for ramadanen endres fra år til år i forhold til den gregorianske kalender.

 

Kilde: Wikipedia

.