Bare den som vil arbeide får spise seg mett
Det var en gang for lenge, lenge siden, da deres foreldre var barn. Da levde det en familie som hadde ei datter som het Bella. Jenta var både lat og egoistisk og ville ikke hjelpe til med noen ting hjemme. Hun gikk bare på stas! Foreldrene var veldig glad i datteren sin, og gjorde alt for henne.
Bella vokste opp til å bli ei vakker jente! Og en dag var Bella blitt så stor at det begynte å komme friere. Den ene unge mannen etter den andre kom for å fri til den vakre, unge jenta, men moren hennes sendte dem vekk med ordene: ” Bella er for fin til å stelle hus og arbeide. Hun kan ikke gifte seg når hun ikke kan ta ansvar for seg selv en gang!”Alle dro skuffet hjem.
En dag kom en gammel mann. Han ville finne ei passende kone til den yngste sønnen sin, og hadde hørt at Bella var både vakker og ugift. ”Jeg hører dere har ei vakker, ung datter” sa han til foreldrene hennes, ” Jeg vil be om hennes hånd til min yngste sønn!”
Moren til Bella svarte som hun hadde gjort til alle de andre frierne: ”Vår Bella er vakker og ung, men hun er bortskjemt og lat. Hun vil ikke arbeide!” Den gamle mannen tenkte seg om, så sa han:
”Hjemme hos oss er det ingen tvang! Den som vil arbeide, arbeider, og den som ikke vil arbeide, arbeider ikke! Den får bare sitte og være på stas!” Det hørtes jo fint ut, og Bellas foreldre ble glade og inviterte til stort bryllup som seg hør og bør! Bryllupet varte i tre dager og alle spiste og drakk og dansa og moret seg og var glade!
Så flyttet Bella hjem til sin nye familie. Allerede dagen etter bryllupet var alle i gang med arbeid; i huset, i fjøset eller på jorda. Bella koste seg inne i sofaen hele dagen, men da det var tid for formiddagsmat fikk hun seg en overraskelse. Det ble dekket bord, og alle satte seg for å spise, men det ble ikke laget plass til Bella, og hun ble ikke invitert til bords.
”Hvor er Bella?” spurte mora til brudgommen.
”Den som ikke arbeider, blir ikke sulten” svarte den gamle mannen.
Etter måltidet gikk alle til sitt og fortsatte arbeidet. Bella satt fremdeles på stas og gjorde ingenting. Da det ble dekket til middag, skjedde akkurat det samme. Ingen dekket til Bella og ingen inviterte henne til bords.
Om kvelden satt hele familien sammen og pratet om neste dag og hvilket arbeid som måtte gjøres. Bella var gått til sengs, men det var ikke mye søvn hun fikk for magen rumlet og sulten gnog i tarmene.
Da dagen grydde, og huset våknet til liv, var det mange som ble overrasket. Bella hadde allerede vært oppe lenge. Kyrne var melket, alle dyrene hadde fått mat, og frokosten sto på bordet. Da måltidet var over, dro alle ut igjen og gikk til arbeidet som de pleide. Den eneste forskjellen var at nå var også Bella med og gjorde sin innsats.
Da det ble lunsj, var det også dekket til Bella, og da den gamle mannen høytidelig brøt brødet, ga han den største delen til Bella og sa: ”I dag har du gjort deg fortjent til den største delen av brødet”.
Da Bellas foreldre etter et par uker kom på besøk til dattera for å se hvordan hun hadde det i sin nye familie, var deres overraskelse stor da dattera med glimt i øyet sa: ”Mamma, pappa – ta spaden og begynn å jobb! Her i huset får man ikke mat om man ikke arbeider!”
Og har hun ikke sluttet å arbeide, så spiser hun vel ennå!!
Siden levde de lykkelig alle sine dager!
Oversatt fra bulgarsk av Hristina Elven, redigert av Berit Johnsrud, Røros 2007