Rørosmartnan – litt historikk om regionens vintereventyr

 

Rørosmartnan

Riksspelmann fra Leksand i Sverige, Lars Bjørk ankommer Rørosmartnan. Han kjører hvert år med Dalarna Femund Forkjørerforening.

Rørosmartnan er et årlig marked og kulturarrangement på Røros som finner sted fra den nest siste tirsdag i februar og varer til lørdagen etter

 

Tekst og foto: Ingrid Eide / Multikult

«Martnan» som vi i distriktet kaller det til daglig, er regionens største vinterfestival, basert på kultur, tradisjon og håndverk og næringsliv. Som regel kommer det mellom 70 000 og 80 000 besøkende i løpet av disse fem dagene, og markedet er derfor viktig for Røros og distriktet. På åpningsdagen kommer ca. 80 hestesleder med tilreisende fra Sverige og fjellbygdene omkring. I år arrangeres Rørosmartnan for 160. gang!

Rørosmartnan-gateDet var slik tilreisende og handlende kom til martnan i tidligere tider for å kjøpe å selge varer. Da Rørosbanen kom i 1877 og senere når bilen gjorde sitt inntog ble denne hestetrafikken borte. Etter første verdenskrig sank oppslutningen om martnan betraktelig til den nesten døde hen på slutten av 1970- tallet.

Ildsjeler tok tak for å få martnan i gang igjen. På slutten av 1980 tallet var det to svensker som tok opp igjen tradisjonen med fôrbønder som reiste til Rørosmartnan. Siden har det kommet flere hesteekvipasjer til fra både nord og sør og øst og vest. Publikum strømmer på til åpningen av martnan for å beskue ankomsten til disse 80 hestekvipasjene. Denne uka arrangeres den 160 martan i rekken. Flere tusen mennesker overværer åpningen hvert år.

Men Rørosmartnan var ikke den første i distriktet da den ble startet i 1853.

RørosmartnanMarkedene i Erlia og på Neby
Røros marked var ikke det første i distriktet da det ble opprettet i 1853. I september 1685 ble det ved en kongelig forordning bestemt å nedlegge markedet på Grundset ved Elverum og til erstatning “lade afholde et aarligt Marked i Erlien beliggende mellem Tønset og Dalsbygden den 3die Marts til handel med Korn, Skind, og andre indenlandske Vare”.

Før det ble opprettet et provianthus på Røros brukte arbeiderne ved verket seks uker vinterstid på strekningen fram og tilbake til Elverum for å handle. Avstanden til Erlia (nord for Tolga sentrum) var atskillig kortere. En vet ikke med sikkerhet hvor markedsplassen her lå. Enten var den lokalisert til en plass øst for gården Øvensom eller ute på elva (Erliøiom).

Markedet i Erlia ble i 1744 flyttet til Neby på Tynset. Her ble et holdt årlige markeder i ni dager fra midten av februar. Tynset var et knutepunkt med stor trafikk av kull og malmkjørere på Glomma. På Neby ble det handlet med huder, skinn, vilt og smør. Markedet på Neby ble opphevet i 1783 paa Grund af Drik og Uorden.

Etter at Rørosbanen kom i drift, ble det opprettet et marked på ekserplassen på Ramsmoen på Tynset der det ble omsatt husdyr. I mellomkrigstida ble markedet utvidet med tivoli, salg av ulike varer, skytebane og dans på lokalene Fram og Rambu.

Tynsetmart`n gjenoppsto i 1979 og arrangeres av handelsstanden i begynnelsen av oktober hvert år.

Kilde: Rullan går – ei jubileumsbok til den 150. Rørosmartnan i 2003