Tekst og foto: Hristina Elven
– Hyggelig å treffe deg! Takk for at du inviterte meg hjem til deg, Kim! – sier jeg en vinterdag på Tynset. Kim putter mer ved i ovnen og byr på drikke. Hun har også laget vietnamesisk mat til meg. Jeg kan ikke vente til å finne ut mer om livet hennes i Saigon.
– Jeg trivdes godt i Vietnams største by som yrer av mennesker. Det er veldig aktiv liv. Folk fra mange andre land kommer for å jobbe i Vietnam. Jeg vokste opp i en landsby sør i Vietnam. Da jeg var 21 år, flyttet jeg til Saigon. I Norge har jeg bodd i litt over to år. Jeg fant kjærligheten og derfor er jeg i Norge. Nå bor jeg på Tynset sammen med dattera mi på 21 måneder. Hun er i barnehagen nå. Jeg går på norskkurs på Voksenopplæringssenteret to dager i uka, og jeg har språktreningsplass i Kulturhuset. På norskkurset treffer jeg mange folk fra forskjellige land og jeg lærer norsk språk og kultur. Jeg bor sentralt på Tynset og det er praktisk. Jeg kjører ikke bil.
Kim er ferdig med norskprøve 2 og skal snart kaste seg på muntlig norskprøve 3. Hun gruer seg litt til norskprøve 3 fordi når hun snakker har hun litt uttaleproblemer. ”Kjøpe” og ”såpe” er ikke så lett å uttale for en asiater. Kim spør om norsk var vanskelig for meg da jeg kom til Norge. Det kunne jeg bekrefte og i tillegg fortelle henne at min plan var å fortsette å snakke engelsk. Denne planen gikk i vasken fordi i alle offentlige kontorer spør folk om du kan norsk.
– Jeg kan snakke engelsk, sier Kim, men når folk begynner å snakke mellom seg da forstår jeg lite. Det er ikke morsomt for meg. Det blir litt trist, fordi jeg oppfatter ikke hva folk sier eller mener. Vennene mine snakker norsk og jeg føler at jeg må lære norsk så fort jeg kan. Da jeg kom til Norge snakket jeg engelsk. Jeg føler ofte at jeg sitter og lytter og ikke er en del av samtalen.
– Hva slag jobb har du hatt i Vietnam? Hva slags bakgrunn kommer du fra?
– Jeg har jobbet med import – eksport regnskapskontor, hos tollvesenet og jeg kan tall. I Norge ønsker jeg meg en jobb hvor jeg kan jobbe med tall. Etter norskprøve 3 vil jeg gjerne finne meg en jobb som har noe med regnskap. Problemet nå er å forstå hva de norske sier når de snakker fort og dialekt.
– Da du kom til Norge for to år siden, hadde du ingen barn. Hvordan hadde du det da?
– Jeg hadde det fint. Jeg hadde veldig aktivt liv. Etter at jeg fikk barn har jeg ikke så mye tid, men det er koselig å ha barn. Jeg lærer mye om Norge sammen med barnet mitt. Jeg måtte for eksempel lære om barneklær i Norge som er helt annerledes enn klær i et land med varmt klima som Vietnam. Og så leser jeg norske eventyr. Karius og Baktus og Skogmusa må jeg vite om, fordi min datter skal lære dem. De vietnamesiske historier sparer jeg til senere.
Kim virker godt etablert på Tynset, men hun vil gjerne lære mer norsk kultur og språk. Hun vil være en del av det norske samfunnet. Hun tenker på framtiden og datterens oppvekst. Hun har norske venner og god kontakt med de andre foreldrene i barnehagen til Therese. Hun forstår fortsatt ikke alt, men hun spør og får forklaring. Hun kommuniserer bra med den norske barnehagen.
– Jeg leser og snakker bedre enn jeg skriver, tilføyer Kim.
– Hvis du får tannpine nå, hva gjør du nå? Vi ler sammen på bakgrunn av den tidligere artikkelen hennes i Multikult. – Jo da, jeg kjøper bare Paracet. Kim forteller den uheldige historien sin en gang til og jeg bare forestiller meg en fersk vietnamesisk mor med tannpine som hun tydeligvis ikke klarer å kommunisere videre. Istedenfor å grave videre i denne historien spør jeg hva ville ha skjedd i Vietnam i en lignende situasjon. Hun sier at det er mange tannleger i Saigon og hvis det er kø, får den som har mest vondt fortrinnsrett. Det er umulig å bli sendt hjem etter tre forsøk hos tre tannleger i hjemlandet hennes. Kjære nye landsmenn, pass på med akutt tannpinen deres. Bestilling av time er alfa og omega i Norge! Kim lærte mye og hun har for sikkerhets skyld Paracet i veska si. I tillegg til bedre forebyggende tannhelse i Norge er vi sikkert flinkere til å planlegge tannpinene våre, hva vet jeg … Det positive er at etter hennes første møte med Norge, vet hun nå hvor alle tannlegene på Tynset finnes! Paracet er vidundermedisin som brukes for det meste.
Det er vanskelig for Kim og andre utenlandske folk å komme i kontakt med nordmenn. Hun har ikke besøkt familien sin i Vietnam og har ikke vist dattera ennå. Det er lang reise på 20 timer til Vietnam. Hun venter til Therese blir større. De holder kontakt med familien på Skype. Kim savner stranda, maten og familien i Vietnam.
Om 5 år håper Kim å lære enda mer norsk og gå på kurs om norsk regnskap. Hun håper også å få jobb. Kanskje skal begynne importere mat fra Asia til Norge? Ofte handler hun vietnamesiske varer fra Trondheim og Oslo. Vennene hennes kjøper nudler og grønnsaker for henne ofte. Ris kjøper hun fra de norske butikkene. Norsk mat lager hun også.
Vi snakker sammen om NRK programmet Migrapolis som forteller om folk som oss og spesielt om den japanske damen som forandret navnet sitt for å få jobb i Norge. Det er en trist tendens. Kim prøver så godt hun kan og stoler på seg selv. Ofte trenger hun en enkel veiledning i hverdagen. Noen som forteller henne hva er bra og ikke bra i Norge. Heldigvis har hun mange venner som kan bistå med hjelp.
– Jeg er bare 30 prosent norsk, men min datter er 70 prosent norsk, sier Kim og ler. Kim liker å skrive historier. Hun skriver om sine opplevelser.
Kim forteller om sitt varme og vennlig Vietnam med åpne folk. Vi har det hyggelig sammen. Vietnam er veldig pent land. Det dyrkes mye grønnsaker og ris. Naturen er nydelig med mange fine utsikter. Vietnam er nesten like stor som Norge, men det er ca. 90 millioner innbyggere. Saigon er veldig levende by. Cu Chi tunnelene er stor attraksjon. Da kan turistene høre om hvordan var Vietnam under krigen. Krigen har satt sin spor på nesten alle familiene i Vietnam.
Maten består av nudler med kjøtt. Vi spiser og snakker om barna våre. Et bilde av ettåringen Therese liker jeg godt. Hun har bursdagskrone på hodet og bursdagskake foran seg. Jenta kjenner på kaken med begge hendene og gir seg selv en stor klem. Kim og Therese, lykke til med tilpasningen i Norge! I tillegg til Paracet ønsker jeg mange gode, varme og empatiske folk rundt dere.
Les mer om Saigon (eller Ho Chi Minh-byen som den offisielt heter):
http://no.wikipedia.org/wiki/Ho_Chi_Minh-byen
Les mer om Cu Chi tunnelene i byen:
http://en.wikipedia.org/wiki/Cu_Chi_tunnels
Video om Cu Chi tunnelene:
http://www.youtube.com/watch?v=azxnc1nDkos