Av Hanan Ahmed Hassan [Koppang]
Vi har alltid hatt tunge tider hvor vi rett og slett ga opp.
Hvor håpet ble til en drøm som vi aldri fikk opplevd i virkeligheten.
Hvor det fine Pusle-minnet dro fra hverandre og aldri ble funnet igjen.
Det er ikke så lett å kunne tilpasse seg i et helt annet land
Hvor du noen ganger lengter etter dine egne folk
Hvor du skulle ønske at krig fantes ikke i hvilket som helst land
Slik at du kunne være i hjemlandet ditt, og føle deg som en av dem
Der det ikke er noe rom for å hevde at en rase er bedre enn den andre
Hvor verdens folk hadde brydd seg om hverandre.
Hvor, hvor, hvor og hvor …
Men nå er jeg her i Norge, og er selvsagt takknemlig for at jeg slipper all krigen som er der ute et eller annet sted. Jeg skulle ønske jeg kunne fått gjort noe med hat mellom mennesker. Skulle ønske jeg kunne skifte folks negativisme mot enkelte grupper. Endret folkets meninger og fordommer om religionene og heller fokusere på personligheten til det enkelte individet.
Dette her kommer til å bli en veldig lang liste hvis jeg skal fortsette.
Poenget mitt med alt dette her er at alle skal være seg selv.
Til alle dere som har kommet fra et annet land og nå er bosatt i Norge: Legg alt negativiteten bak dere!!
Begynn på et nytt kapittel av livet, der du kan bestemme hvordan dine aller første sider skal se ut.
Når alt rundt deg plutselig begynner å falle sammen og dine aller nærmeste er ikke rundt deg, ikke vær redd men … Tenk Positivt!
Du er ikke den eneste som har følt slik, og du er ikke den siste heller.
Ha et bredt smil i ansiktet når noen går forbi deg og hils til alle, selv om du aldri har møtt dem før. Tenk hvor flott et inntrykk den andre personen kommer til å ha av deg på grunn av et bitte lite smil.
Utfordringer kommer du til å møte gjennom livet, så la de være et godt minne hvor du kan se tilbake og smile av.