Språk, økonomi og nettverk – viktig for etablering

– Det er tre ting som er viktig å bygge opp på forhånd før man starter egen bedrift i Norge, påpeker Matjo van Liere fra Nederland. Det ene er språk, man MÅ kunne norsk, man bør ha kapital og man må ha et nettverk.

Tekst og foto: Ingrid Eide / Multikult

Matjo van Liere

Matjo van Liere flyttet til Norge i 2011.
Foto: Ingrid Eide / Multikult

I begynnelsen av juni starter et forberedende kurs for etablereropplæring for innvandrere på Tynset. Kurset er også for de som nylig har etablert en bedrift. Matjo er en i denne målgruppa, og videre kan du lese om hans erfaringer som etablerer i regionen. Først en kort bakgrunn:

Matjo er utdannet ingeniør innen analytisk kjemi. I vinter startet han egen bedrift som rådgiver innen kvalitetssystemer og internkontroll / HMS (helse, miljø og sikkerhet).

I 2011 flyttet familien til Norge. Bedre plass, roligere liv og ikke minst områder for friluftsliv og turer lokket. Han fikk jobb i en av regionens største bedrifter. Av ulike årsaker valgte han imidlertid å avslutte arbeidsforholdet der. Med en svært interessant kompetanse i sekken som er etterspurt i næringslivet, ble Matjo rådet å starte sin egen bedrift som rådgiver og konsulent.

 

Redde for utlendinger med høy kompetanse?

– Jeg vet at det er mange bedrifter i denne regionen som trenger min kompetanse, men jeg føler at språket foreløpig blir en barriere, selv om jeg snakker relativt godt norsk nå. Det tar 5-7 år å lære et språk mer flytende. Allikevel sitter jeg med en følelse av at det forventes at jeg skal kunne språket etter et halvt år. Jeg har brukt MYE tid på å lære norsk. Jeg har nå fullført Bergenstest og Norskprøve 3, og gjør meg godt forstått, men når det kommer til «small talk» opplever jeg å ha et altfor lite ordforråd. Det er to ting som gjelder for meg nå, språk og nettverk.

– Nettverk tar tid å bygge, men jeg er godt i gang. Jeg er aktiv på telefon og i sosiale miljøer, og blir svært godt mottatt, men det gir ingen jobb! Min erfaring er at det regionale næringslivet virker redde for å ansette eller engasjere utlendinger med høy kompetanse. Dyktige folk havner i dårlig betalte jobber og blir desillusjonerte. Det er vel ikke et slikt omdømme som trekker flere tilflyttere. Mitt inntrykk er at næringslivet i mye større grad må inkluderes i prosessen med å få nye tilflyttere til regionen, fastslår Matjo van Liere.

 

Svært ulik bedriftskultur

Språk er en utfordring når det gjelder å komme som utledning som vil starte egen bedrift i Norge.  For Matjo er likevel økonomien den største utfordringen.

– Skal jeg søke næringsfond eller banklån, må jeg ha en viss egenandel. Sparepengene ble brukt til å starte et nytt liv Norge for hele familien. Nå har vi også flyttet bosted tre ganger på de fire åra siden vi kom til Norge, så egenandel kan jeg stille i begrenset grad. Den andre store utfordringen er nettverk. Nettverk er mye viktigere her enn i Nederland. Både jobbmessig og privat, mener Matjo.

Han påpeker at en utfordring som nederlender også er å tolke den norske bedriftskulturen som er markant forskjellig fra Nederland.

– Det handler mye om uskrevne normer, mener Matjo.

– Som nederlender er jeg også vant til mer direkte tale. Dere nordmenn pakker det mer inn og er opptatt av tjenestevei.

 

Blir stilt større krav til som utlending

– Jeg opplever også at vi som utlendinger blir forbigått i forhold til ansettelser og kompetanse, fordi språk er en barriere. Helt ærlig opplever jeg at teori og praksis er to helt forskjellige ting, da vi stadig opplever at folk som ansettes kanskje har mer riktig nettverk enn riktig kompetanse for jobben. Min følelse er at jeg blir stilt større krav til enn norske ansatte. Samtidig snakkes det om at Fjellregionen har trøbbel med å få tak i kompetent arbeidskraft.

 

Inn i lokalpolitikken

Nå har Matjo engasjert seg i lokalpolitikken. Han ønsker å bidra til det lokalsamfunnet han kommet til og hvor han trives så godt.

– Men jeg ønsker også å si fra hvor jeg som utledning og tilflytter føler skoen trykker. At jeg tar bladet fra munnen og sier hva jeg mener må ikke misforstås med at alt er bedre i Nederland, for det er det ikke. Jeg er glad for at jeg kom hit, men jeg trodde det skulle være lettere å komme i gang, sier han.

 

Matjos råd til i forhold til å rekruttering av tilflyttere og arbeidskraft:

  • Kommunevertskap og oppfølging – hvem gjør hva: Viktig å ha i forhold til å skole, barnehager, mye praktisk info. Mye bra er gjort, men det mangler oppfølging over tid, etter 1-2 år, spesielt i forhold til de som komme hit som etablerere med egen virksomhet.  Derfor er det bra at det nå startes et etablererkurs for utlendinger, men hvem følger opp? Hvem kontakter vi? Vi er vårt ansvar bevisst, men det er viktig å vite hvem man skal henvende seg til.
  • Viktig med rolleavklaring og lokalkunnskap: Ansvarlige i det offentlige apparatet bør kjenne til, og kunne gi informasjon om kontaktpersoner i ulike bransjer osv.
  • Gi realistisk informasjon til potensielle tilflyttere slik at det ikke skapes urealistiske forventninger hos dem man ønsker å rekruttere.
  • Målstyrt rekruttering ut fra kompetansebehov innen næringslivet i regionen. Hva er det vi trenger av kompetanse her?
  • Kunnskap om tilflyttere: Viktig at det offentlige apparatet har kunnskap om tilflyttere som kommer, og hvilken kompetanse disse har for å kunne koble opp mot relevante miljøer/arbeidsplasser/næringer
  • Utvikling av verktøy for å håndtere «hverdagsinformasjonen». Starten er flott, men når hverdagen kommer i det nye livet og nyhetens interesse har lagt seg er det hverdagsinformasjon vi trenger.
  • Næringslivet sterkere inn i tilflyttingsarbeidet: Næringslivet må integreres i større grad i arbeidet med å rekruttere tilflyttere.