Somalilands regjering garanterer for drift av landbruksskole

1)Fra venstre presidenten han heter Ahmed Mohamed Mohamud Silanyo, Mahdi Hassan, leder i Den Norske Somalilandkomiteen , Ola-Grønn Hagen nestleder i DNSK og Landbruksministeren Mohamed Aw Dahir

Fra venstre presidenten han heter Ahmed Mohamed Mohamud Silanyo, Mahdi Hassan, leder i Den Norske Somalilandkomiteen , Ola-Grønn Hagen nestleder i DNSK og Landbruksministeren Mohamed Aw Dahir

Mahdi Hassan og Ola Grønn Hagen fra Tynset, henholdsvis leder og nestleder i Den Norsk Somalilandkomiteen er utålmodige etter å få satt planen om en landbruksskole i Somaliland ut i livet.

Regjeringen i Somaliland har gitt både tomt og garantier for drift av skolen. Etter en reise i Somaliland i vinter og møter med potensialet samarbeidspartnere utover våren er alt klart for å stikke spaden i jorda. Det mangler bare èn ting; å få finansieringen på plass.  Somaliland- komiteen ønsker nå å etablere et samarbeid med ulike aktører både regionalt og nasjonalt for å finansiere skolen, samt skoleplaner med modell fra Storsteigen Landbruksskole på Alvdal.

Fra høyre Mahdi Hassan, Ola Grønn Hagen, næringsministeren, leder for alle statsrådene og landbruksministeren.

Fra venstre Ola Grønn Hagen, Mahdi Hassan, næringsministeren, leder for alle statsrådene og landbruksministeren

Med støtte fra Tynset kommune var de to ildsjelene på en ukes reise og gjenvisitt i landet i vinter.  Her hadde de møter med både landbruksminister som var på Tynset i fjor, kunnskapsminister og Somalilands president som kunne bekrefte at prosjektet er godt forankret på øverste nivå i landet.. Det er landbruksdepartementet som eier både tomt og omland i Arabiyo hvor skolen er planlagt bygget.

– Vi fikk også inspisere en annen tomt i et område av landet som var lite aktuelt, forteller Mahdi. Landbrukssjefen og har lagt ned mye ressurser i arbeidet og her var både plan A og B grundig utredet fra landbruksdepartementets side.

 

Hjelp folk der de bor

Mahdi som sjøl vokste opp i Hargeisa i Somaliland, er kjentmannen, pådriveren og forhandleren med myndigheter og organisasjoner både i Somaliland og Norge.

Ola Grønn Hagen sjekker kvaliteten på skolepulter og eventuelle leverandører

Ola Grønn Hagen sjekker kvaliteten på skolepulter og eventuelle leverandører

Ola Grønn er praktikeren med klare visjoner. I 2006 startet han i samarbeid med FN-programmet et bistandsprosjekt i Malawi med å bygge skoler og brønner. Med solid praktisk erfaring fra slike ulike bistandsprosjekter er han praktikeren og den selvsagte byggelederen som beregner priser, konkretiserer byggeplan og budsjetter. Og ikke minst, inngår avtaler som ikke kan misforstås. Ola Grønns visjon og Mahdi sin klare oppfatning er at utvikling må starte lokalt, der folk bor.

– Gi de med høyere utdanning en mulighet i sitt eget land slik at de ikke legger ut på farefulle ferder over Middelhavet. For det ER mulig, fastslår Mahdi.

 

Middelhavet- en kirkegård for ressurssterk ungdom

De fleste foreldre i Somaliland, som sjøl sitter med knuste drømmer om utdannelse og bedre liv, har som mål at deres barn, jenter så vel som gutter skal få mulighet for en høyere utdanning. Men det er ikke kultur å sende barn til internatskoler. De få som er det er privateide skoler og koster dyrt.

Hvert år eksamineres 1400 studenter ut av universitetsnivå, og få av disse har en jobb å gå til. Det er denne gruppa som setter sine liv i fare ved å dra over Middelhavet. Et eksempel er ifølge Mahdi, i april i år omkom 500 mennesker på èn dag i Middelhavet. Halvparten av disse var unge, skolerte somaliere fra Somaliland.

– Middelhavet er en kirkegård for høyt utdannede mennesker på flukt, eller med ønske om et bedre liv i Europa. Alle taper vi på det, sier Mahdi og gjentar; må hjelpe folk der de er. Landbruksskolen blir en skole på videregående nivå. Vi vil i samarbeid med regjeringen i landet gi mulighet til en statlig finansiert skole innen landbruk og bærekraftig økonomi. Slik skapes både arbeidsplasser og næringsutvikling.

 

Vennskapsskole

For 3,2-3,5 millioner kroner vil internatskolen for 90 elever stå ferdig. Med alt av inventar og fasiliteter. 1500 kvadratmeter, med alt fra kontorer, felles klasserom, kantine til soverom med senger og puter. Tomta er på tre mål, og med omland rundt er det muligheter for eleven og drive jordbearbeiding praksis og dyrke mat. Skolen skal være treårig.  Det finnes ingen læreplaner for landbruk i Somaliland i dag. Her ønsker Somalilandkomiteen at Storsteigen Landbruksskole skal være en samarbeidspartner og bidragsyter til både å utarbeide lærerplaner og kurse lærer i Somaliland.

– Dette blir et svært viktig bidrag slik vi ser det og vi ønsker å få til en avtale med Storsteigen også som en vennskapsskole for den planlagte landbruksskolen i Somaliland.

 

Viktig utvikling for økonomi og folkehelse

Både i et økonomisk og folkehelseperspektiv er en etablering av en landbruksskole i landet viktig.

Ildsjelene på norsk side har lenge jobbet med å få forankre modellen om en statlig finansiert landbruksskole i landet på myndighetsnivå. Utfordringen framover handler ikke minst om å få folk til å tenke langsiktighet og bærekraftig økonomi ikke bare raske cash.

– Det er ikke muslimske terrorister som er den største trusselen i Somaliland. Det er kaht, fastslår Mahdi. Khat er klassifisert som et forbudt narkotisk stoff i Norge. Dette rusmiddelet belegger både landets dyrkbare jord, men også i hovedsak voksne menns tid. Allerede i syv, halv åtte tida på morgen samles de og begynner å tygge. Dette er det en generell, nasjonal aksept for. Her handler det om å både snu befolkningens holdning til raske cash, men også en kultur, eller rettere sagt en ukultur med å både dyrke og tygge kaht. Dette er et tidkrevende arbeid som må gjøres gjennom opplysning og kunnskap. Kunnskap er grunnlag for enhver utvikling.

Landbruksskolens mål vil også være å   hindre rekruttering av kaht-dyrkende bønder. Vi må vise dem at det går an å tjene penger på å dyrke grønnsaker og frukt. Det er en intens dyrking av kaht som beslaglegger den beste jorda over hele landet. Denne kan de høste mange ganger i året. Det kan vi også med salat! Somaliland er langt fra sjølforsynt med mat. Mahdi forteller at Somaliland importerer mat for enorme summer for å dekke landets etterspørsel. Importen skjer i hovedsak fra nabolandene Etiopia, Jemen og Egypt.

– For disse summene kunne man bygd mange skoler og satset på næringsutvikling i eget land, mener Mahdi.

 

Lokale arbeidsplasser

En etablering av landbruksskole vil derfor bety svært mye for utvikling av lokalt næringsliv og arbeidsplasser.

Mahdi og Ola Grønn møtte på sin reise både entreprenører, utstyrsprodusenter, snekkere, tekstilleverandører og andre næringsrivende.

Eksempelvis vil en lokal snekker måtte ansatte 30 nye arbeidstagere for å gjennomføre produksjonen av køyesenger til skolen. I tillegg kommer av madrasser som kan produseres et annet sted i landet.

 

Mahdi Hassan leder i DNSK, informasjonsministeren Cisman Cabdillaahi Cadaan og landbruksministeren Mohamed Aw Dahir

Mahdi Hassan leder i DNSK, informasjonsministeren Cisman Cabdillaahi Cadaan og landbruksministeren Mohamed Aw Dahir

Trygt land å investere i

En vanlig misforståelse må presiseres; Somaliland og Somalia er to forskjellige land. Somaliland ligger på nordsida av Afrikas Horn og har fra 1991 vært en egen stat. Den er ikke godkjent av FN, men landet har i over 20 år fungert selvstendig og uavhengig. Somaliland har innført en folkevalgt demokratisk grunnlov og holdt flere president- og parlamentsvalg med internasjonale observatører. Landet har ikke vært utsatt for voldelige uroligheter på de siste 25 årene, hverken internt eller i forhold til naboland.

– Somaliland er derfor trygt land å bygge og investere i, sier Mahdi. Tynset kommune, Alvdal kommune, Hedmark Bondelag, Hedmark Fylkeskommune og Storsteigen er viktig partnere i prosjektet på norsk side. Somalias Nasjonale TV etablert i Oslo har fattet stor interesse for saken og kan sees og høres her:

Video 1
Video 2