Norge og jeg – om polsk skikk og bruk

Av Beata Kamratowska (Tynset)

 

Jeg heter Beata. Jeg er 36 år. Jeg kommer fra Polen, for 4 år siden. Før bodde jeg på Tynset. Nå bor jeg på Auma. Jeg er gift. Jeg har 4 barn, 3 døtre og sønn. Døtrene går på barneskole. Sønnen går i barnehagen. Neste år begynner han på skolen. Jeg går på norskkurs. Jeg-møter nye mennesker fra forskjellige land. Jeg lærer norsk språk, tradisjoner, kultur og historie i landet. For første gang har jeg sett rein og elg.

Polen er katolsk land. Vi sier ofte «tusen takk, unnskyld, vær så god». I Polen kan du ikke snakke til fremmede etter navn. For eksempel, barna snakker til lærene: fru Anne eller herr Peter. På kontoret, eller på apotek bruker vi titler – advokat, magister og så videre. Selv i butikken kaller vi folk alltid med «fru» eller «herr», aldri med navn. I Norge alle snakker til deg på vegne av. Det overrasket meg.

På Tynset er det pen utsikt. Det er trehus. I Polen er hus av betong. Menneskene er snille og lykkelige. Jeg tror dere nordmenn liker polsk bryllup. De er ofte støyende, cir.100 menneskene eller mer. Det begynner i kirken. Bruden har en lang hvit kjole, brudgommen har dress. Senere er middag, kveldmiddag, kaker, dans og moro.

Påsken er snart. Jeg vil skrive om dem. På lørdag går vi i kirken, med mat i kurven. Vi maler egg denne dagen. På søndag morgen spiser vi en overdådig frokost. På mandag dynker gutter jenter med vann. Dette er en polsk tradisjon. Du må helle vann på jente som giftet seg. I Norge liker seg 17. mai, parade og kostymer. Norge er et fredelig land. Jeg tror jeg vil leve lenge i dette landet.