Stefani Buron eller Stefi som hun kaller seg, venter på meg foran kirka. Det er en travel martnansdag og hun har kjørt hele den glatte veien til Røros fra Tynset hvor hun jobber som avdelingsleder i et rengjøringsfirma. Vi hilser på hverandre og jeg tar bilder av henne foran kirka vår. Vi går på kafe for å prate og drikke kaffe sammen og samtalen glir lett mellom to energiske kvinner som har mye på hjertet.
Tekst: Hristina Elven
Hvordan er det å være tysk i Norge?
– Det er kjempe bra å komme hit. Vi hadde det ikke så bra i Tyskland. Min mann jobbet nesten 60 timer i uka, men vi hadde nesten ingen inntekt. Det var tøft. Vi lurte på hva vi kunne gjøre. Vi har to barn. Som alle de andre måtte vi betale skatt, leilighet, forsikring, bil og mat. Det var ikke så lett for min man, Stafan, å bytte jobb. Da begynte vi å lure på til hvilket land vi kunne reise for å finne jobb. Jeg hadde vært flere ganger i Norge på besøk. Da reiste vi bare for å se. Vi likte livsstilen i Norge, og høsten 2008 kom vi til Norge og Sandefjord.
Vi kjente ingen og vi kunne ikke norsk, men vi sendte flere sendte flere jobbsøknader uten å få svar svar. Gjennom rekrutteringsfirmaet Placement som hjelper nederlendere, belgiere og tyskere til å få jobb og bolig i Skandinavia søkte han jobb på Tolga. Våren 2009 fikk han jobbtilbud på Tolgabil. Stefan er bilmekaniker, landbruksmekaniker og elektriker. Da bestemte oss for å flytte og sa opp jobb og leilighet. Min mann reiste først. Jeg og sønnen vår ventet til slutten av skoleåret og da kom vi til Norge.
– Vi har også en datter, men hun ville ikke flytte til Norge med oss. Hun studerer i Tyskland nå.
Leser mye norsk
– Så dere tok en sjanse?
– Ja, men jeg var heldig og fikk utrolig nok jobb ti dager etter at jeg flyttet hit. Jeg begynte som tilkallingsvikar på et rengjøringsbyrå, om enn bare 4-5 timer hver uke. Jeg hadde ikke tenkt meg å begynne å jobbe så tidlig, og et var utrolig at jeg fikk jobb så fort.
Etter sommerferien fikk de tilbud fra Tolga kommune om å ta norskkurs, og et år senere gikk vi på kurs på Tynset. Det var kveldskurs, fordi vi jobbet på dagen begge to. Jeg bruker mye norsk på jobben. Vi har samtaler, jeg snakker på telefon og vi leser norske aviser. Nå leser jeg mye norske aviser og romaner.
– Var norsk vanskelig for deg?
– Nei. Jeg kommer fra Köln og vi har en dialekt som ligner mye på norsk. Det er både bra og pinlig. Et ord vi kan ha på begge språk kan betyr to forskjellige ting. For eksempel ordet ”fikk” var veldig vanskelig for meg, fordi det betyr noe helt annet. Da var min strategi ikke å bruke ordet og unngå det.
Lever i nuet
– Hva er forskjellig og likt mellom kulturene i Norge og Tyskland ?
– Slik jeg opplever det bryr de norske seg om seg selv og andre. I Tyskland er vi bare opptatt av oss selv. Kanskje er det annerledes i de store norske byene, men her på Tolga bryr folk seg om hverandre. Jeg har opplevd her at det er ikke bare nysgjerrighet. Hvis noen ber meg om hjelp, stiller jeg opp uten å tenke hva jeg får i retur. Det måtte jeg lære her, fordi i Tyskland gjør du ting bare hvis du får noe tilbake, penger eller gaver. Ting tar tid her. Folk tar det med ro. Det var en stor utfordring for meg å ta det med ro. De norske er ikke så impulsive. De tyske folk i nord, sør, øst og vest er fire forskjellige mennesketyper, hvis vi kan generalisere litt. Jeg er fra vest og jeg er impulsiv. Jeg planlegger ikke mye og lever i dag. Hvis en venninne ringer meg, vil jeg gjerne treffe henne med en gang. Jeg må ikke planlegge treffet tre måneder før.
– Går du på besøk uten å ringe i Norge?
– Nei.” Du må bare komme innom” sier folk, men jeg vil ikke forstyrre folk. Jeg er tysk og vi ringer to dager før vi skal besøke noen. Norske folk har tradisjoner, familie og noen går i puben på fredag. Jeg har selskap som regel lørdager og da inviterer jeg venner. Søndag er familiedag i Norge. Søndagen er hellig og reservert for familien og det å gå på tur/skitur.
Hjemme snakker de sammen på tysk.
– Marcel, sønnen vår erter oss for vår norskuttale. Han snakker selv godt norsk nå, faktisk Tolga-dialekt! Han har tysk som morsmål, men lærer også tysk sammen med medelever som har valgt tysk som valgfag i 9.klasse. På videregående skal han lære enda mer tysk.
Variert jobb
– Hva er en typisk dag på jobben din i renholdsbyrået?
– Jeg har ikke to like dager på jobben. Det skjer så mange ting gjennom dagen. Jeg kjører tidlig om morgenen til Tynset. Det første jeg gjør er å sjekke e-post for bestillinger. Noen ganger vasker jeg selv. Jeg kjører rund og ser om alt er i orden, om det er behov for noe. I bilen min har jeg alltid tørkepapir, såpe og rene mopper, men ikke minst skitne som må vaskes. Matter må også hentes og levers. Bestillinger, utstyr og materialer er min jobb.
Kunden kommer med ønske, Stefi tar en befaring på stedet. Hun kalkulerer og beregner hvor mye tid de ansatte trenger for å vaske. Hovedjobben hennes er å finne ut hvor lang tid jobben tar med et passende tempo. Det er viktig å ha nok tid og ikke stresse seg for gjøre en god jobb. Det er gode arbeidsforhold hos dem. Alle skal ha det bra på jobben.
– Jeg hadde selv flere situasjoner da jeg ikke hadde så bra. Jeg prøver selv å forstå de andre.
– Jeg trives på jobb, og gleder meg hver dag til å kjøre fra Tolga til Tynset på jobb. Det er helt fantastisk forskjellig utsikt hver dag. I Köln måtte jeg kjøre tre kvarter med bil eller sykle 1,5 timer gjennom betonghus og mye trafikk.
Man skal gjøre en skikkelig jobb
– Anbefaler du å jobbe som renholder?
– Jeg anbefaler det bare til folk som trives med en lignende jobb. Du må like å vaske leilighet, hus, kontorer, bedrifter og matbutikker. Det er en jobb som må gjøres med glede og gnist og ikke bare for å tjene penger. Det er ikke bare bare å jobbe som renholder. Enn må være i god fysisk form og være kundevennlig. En renholder jobber hele tiden for andre. Når jeg vasker et privat hus, tenker jeg at jeg vasker for meg selv og jeg spør meg selv; Hvordan vil jeg ha det i dette huset? Det må ikke være 100% perfekt, med det må gjøres en skikkelig god jobb.
– Dere renholdere må jo være litt psykologer også? Dere går i private hus og ser på hvordan folk bor?
– Det har vært mye debatt om renhold i norske medier i det siste. Jeg sier til mine rennholdere: Ikke ta noe fra boret, bare hvis du får lov. Gå ikke i kjøleskapet, ta ikke penger som ligger på eller under møbler. Et glass vann er greit, men ikke mer! Vi snakker mye om renhold og hygiene.
Stefi er mor, husmor og har mye erfaring. Både menn og kvinner kan være renholdere. Det er opp til hver og en personlighet om de gjør en god jobb eller ikke.
Vi snakker om barneoppdragelse og tysk måte å oppdra barn kontra norsk måte.
– Det gikk dårlig til å begynne med. Første året var vanskelig. Det er et kjempebra skolesystem i Norge. Marcel trives og gjør det bra på skolen her. Det er ikke lett å flytte et barn på 12 år, midt i puberteten, fra et land til et nytt land. Han er helt integrert nå.
Må være ydmyk
– Føler dere at dere oppdrar han som en tysk eller norsk gutt?
– Man skal være litt ydmyk og holde tilbake sine verdier når enn er nyankommet i et land. Det er feil å gjøre ting på sin måte, slik du er vant med i hjemlandet. Det er viktig å tilegne seg norske verdier og å være litt tilbakeholden. Det er for eksempel vanskelig å være kvinnelig leder for menn fra andre kulturer og land. I Norge har vi likestilling. Det tar lang tid å få respekt. Jeg er ikke så typisk kvinne fordi jeg er ekstrovert og jeg maser bestandig, ler Stefi. Latteren sitter løst hos denne dama.
– Jeg vil ha respekt og jeg krever respekt. Jeg sitter aldri alene i kafeen, det kommer bestandig noen og slår seg ned. De synes jo jeg er en hyggelig leder! Du får respekt, hvis du gir respekt.
Stefi lykkes både på jobben og på hjemmefronten. Familien er sjelden i Tyskland nå. Det er vanskelig å ta med seg folk fra hjemlandet på vei tilbake til Norge. Det er de hun savner, ikke materielle ting. Hun savner Köln også. Vi blir enig om at vi opplever et tap av mennesker og morsmål ved valget om å flytte til et annet land som voksne. Stefi har også opplevd helsetrøbbel for ei stund tilbake. Hun har opplevd hva det betyr å bli respektert på jobben i Norge i en vanskelig situasjon. Vi er ikke maskiner, vi er mennesker som blir syke av og til. Hun har opplevd mye menneskelighet og empati i Norge. Vi er alle avhengig av hverandres godhet.
Sydd seg østerdalsbunad
– Er du en typisk tysk kvinne?
– Hva betyr å være typisk tysk kvinne? Jeg er typisk Köln-kvinne; ærlig, noen gang for ærlig, ekstrovert, impulsiv, hjertelig, glad i selskap. Hvis det er typisk tysk, så er jeg det. Og jeg danser på bordet noen ganger! Stefi liker også å strikke og trives med å gå på strikkekafé i Frivillighetssentralen på Tolga en gang i uka hvor hun treffer mange andre kvinner. Stefi er med i styret i Bondekvinnelaget på Tolga, har kjøpt seg eget hus, sydd seg norsk bunad og går i 17. mai tog! Det er vel å være integrert?
Vi ler og avslutter samtalen.
– Jo! Flere tyske ting jeg savner er Kölsch øl og karnevalet i februar, sier hun på vei ut døra. Hyggelig å bli kjent med enda en person som vet hva det betyr å lære norsk som voksen.
Les også:
Østlendingen 15.04.2012: Tyske Steffi lærte bunadssøm av nederlandske Sjaan