Menneskemøte: Den syngende kulturkonsulenten

Ane Linn Haagaas synger i Bergstaden Ziir akkompagnert av Erik Roll. Arkvifoto: Thorbjørn Liell
Ane Linn Haagaas synger i Bergstaden Ziir akkompagnert av Erik Roll. Arkivfoto: Thorbjørn Liell

Av Hristina Elven

Ane Linn Haagaas er 32 år, født og oppvokst på Røros. Gift med en rørosing, har 2 barn, hund og heim! Ane Linn er kulturkonsulent i Røros kommune, sangfugl som på fritid synger i band.

– Hvordan er det å vokse opp på Røros?

Jeg hadde en fin oppvekst på Røros – jeg bodde i ei gate med mange barn, flest gutter, og leken vekslet mellom krig, familie, titten på hjørnet og utforsking av «skogen» som lå 100 m unna huset vårt. Skogen var i virkeligheten bare en liten samling trær, men jeg husker det som en mystisk skog. Røros er vel et fint sted å vokse opp, men jeg tror at oppvekst i all hovedsak handler mest om menneskene, relasjonene og holdningene i samfunnet man er i, ikke så mye selve stedet. For noen vil Røros være et fantastisk sted å vokse opp, for andre det motsatte.

– Mange flytter fra Røros for å studere. Har du vært andre steder i verden?

– Jeg har bare bodd i Trondheim og Oslo – så ikke spesielt langt egentlig. Angrer på at jeg aldri studerte utenlands en periode, men det kan jeg gjøre når barna blir store! Jeg tror alle har godt av å lufte seg, reise bort fra egen by, eget land, og ikke minst egen kultur – og møte mennesker med ulik bakgrunn enn seg selv. Det blir man klokere av. Jeg har vært mange steder i verden – men kun på besøk.

– Hvorfor valgte du å komme tilbake å bo på Røros som voksen?

Både jeg og min mann er oppvokst her og har familien vår her. Vi ble lei av å bo i by, og ønsket oss korte avstander og mere tid. Det fikk vi! Nærhet til familie var også veldig viktig i denne avgjørelsen.

– Du jobber som kulturkonsulent. Hvordan er det å jobbe i kulturavdelingen i kulturkommunen Røros?

Det er travelt, svært variert og utfordrende! Ingen dag er lik, det er fantastisk.

– En typisk dag på jobben?

Det er vanskelig å finne fellesnevneren når de fleste dagene er forskjellige, men en typisk dag er gjerne en fin blanding mellom fakturabehandling, referatskriving, planlegging av prosjekter, latter, kaffe og hjemmesidejobbing!

– Hvordan vil du beskrive kulturlivet og kulturtilbud på Røros?

Vi har uten tvil et godt kulturtilbud på Røros. Det er store og små arrangementer året igjennom, konserter, teater, utstillinger, seminar, festivaler – vi kan ikke klage på denne biten. Det som er ekstra spesielt med Røros er kanskje det mangfoldet vi har i tilbudene – til å være et så lite sted.

– Er Røros multikulturell?

Det avhenger selvsagt av hvordan begrepet defineres – Røros er jo multikulturell i den forstand at det bor mennesker med ulik etnisk og kulturell bakgrunn her. Likevel er det ikke et av ordene jeg ville brukt om Røros om jeg skulle beskrevet stedet med fem ord, nei. Jeg tror heller jeg ville sagt at Røros er et nokså homogent samfunn.

– Vi har nylig feiret 8. mars, den internasjonale Kvinnedagen. Hva betyr denne dagen for deg?

– Jeg feirer ikke 8. mars – men det betyr ikke at jeg ikke er opptatt av likestilling. Jeg er imidlertid opptatt av at likestillingskampen må trekkes utover kun å vedrøre arbeidsmarked og kvinner – det er en hel rekke grupper i samfunnet som ikke er likestilt med majoriteten. Uansett hvilken situasjon man befinner seg i skal alle mennesker behandles som menneske, ikke vurderes ut fra kjønn, legning, tro eller alder.

– Er familien viktig for deg?

– Ja, familien er kjernen i livet mitt. Jeg skulle ønske jeg hadde enda mer tid til å være sammen med familien min!

– Hva liker du å synge?

Jeg liker å synge sanger innen de fleste sjangre. Akkurat nå foretrekker jeg å synge egne låter – sammen med resten av bandet Save Me Barry. Jeg liker godt å skrive tekster.

– Hva leser du for tiden?

– Akkurat nå alt for lite. Det jeg leser hyppigst er nok Morgenbladet og Aftenposten K, men jeg har også store ambisjoner om å lese Lars Saabye Christensens nyeste om ikke så lenge. Mitt problem er at jeg ikke klarer å lese på sengen, og det er vel omtrent bare da jeg har tid til overs…

– Er kultur viktig for deg?

– Kultur er en helt grunnleggende del av livet til de fleste mennesker – meg selv inklusive – så der vil jeg svare et ubetinget JA! Nå spørs det igjen hvilken betydning av kultur man er på jakt etter – er det kulturuttrykk eller kultur som i tradisjoner, levesett, tro? Hvis man sikter til det siste er kulturen en uløselig del av en selv – vi har med oss masse fra vår egen kultur som vi ikke engang er bevisst. Men kulturen er dynamisk – den er i konstant endring. I debatten som ble reist av Tadjik og Tybring-Gjedde tidligere i vinter rundt nettopp dette med hva som er norsk kultur ble jo for eksempel dette med likestilling ofte trukket frem som noe særnorsk, sammen med brunost og bunad. Likestillingen jobber vi for det første fremdeles med, og man skal ikke mange år tilbake i tid før «kvinnen på kjøkkenet» var normen, og ergo en del av vår norske kultur. Bunaden er en drakt som ble konstruert på begynnelsen av 1900-tallet – men brukes i dag som svært sterke identitetsmarkører med tanke på herkomst, og ses på som en ordentlig forankret del av vår kultur. Hovedprinsippet med kultur mener jeg er at den er i stadig endring, og at den aldri kan isoleres eller beskyttes fra påvirkning. Alt som skjer i et samfunn har innvirkning på kulturen, men endringen er et resultat av mange ting – politikk, innvandring, konflikter, globalisering, media, trender og så videre

– Hvilke kulturelle tradisjoner skal du overføre videre til dine barn?

– Først må jeg tenke over hvilke tradisjoner vi holder ved like. Jeg er ikke religiøs – men julen inneholder mange tradisjoner jeg viderefører til mine barn. Tradisjonene handler mye om familie og samvær – det er nok kjernen i ønsket om videreføring helt generelt. 17. mai er en annen dag jeg trolig vil feire sammen med mine barn. Jeg vil alltid prøve å minne barna på hva vi feirer. Jeg liker 17. mai fordi det er barnas dag og fordi vi i Norge ikke feirer nasjonaldag med militærparader, samt at det er en fin påminnelse om at vi er et land med stor frihet, demokrati og en hel haug med goder vi alt for ofte tar for gitt.

– Hvor er du om 5 år?

– Da har jeg enda flere prosjekter på jobb – har gitt ut låter sammen med bandet, og begynner å nærme meg 40!

 

Hør og se bandet Save Me Barry med Ane Linn Haagaas, Erik Roll og Vegar Dahl på Thomasgaarden.

http://www.youtube.com/watch?v=jmSfzGjXzcw