Jenta som følger drømmen sin

 Folk sier alltid hva du må gjøre, men bare du bestemmer hvilken vei å gå

 

Jeg har en stor drømJeg har en stor drøm. Jeg kom til Norge fra Litauen. Jeg skjønte ikke norsk og kjente ikke Norge, men jeg ville studere kunst ved Stavanger universitet. Denne historien forteller hvordan jeg prøver å oppfylle drømmen min.

Av Gintare Visniauskaite (Tynset)

 

Litauen er et lite land ved Østersjøkysten. Ja, der bodde jeg før jeg kom til Norge. Til tross for at masse folk ikke vet hvor Litauen ligger, vil jeg be dere om å huske på to ting: Litauen er ikke lenger inkludert i Russland, og vi har vårt eget gamle og unike språk – litauisk. Dessverre har vi en dårlig ledelse. Men jeg vil snakke ikke om det. Jeg skal fortelle hvordan jeg følger drømmen min og hvorfor jeg har kommet til Norge.


Lege eller artist?
I barndommen hadde jeg ikke mulighet til å gå på kunstskole, men det var min største drøm. Da foreldrene mine sa at jeg må studere økonomi eller medisin, hadde jeg brennende ambisjon å være en artist. Folk sier alltid hva du må gjøre, men bare du bestemmer hvilken vei å gå. Da jeg fullførte den videregående skolen, fikk jeg en tur til Norge som en gave fra vennen min. Det var etter eksamenene på skolen, og jeg hadde to ukers ferie for å tenke på livet mitt og hva jeg skal gjøre videre. 


Fattige kunstnere
I fritiden maler jeg, og det er en måte å uttrykke meg selv. Det er min lidenskap som jeg måtte avstå fra i Litauen.– Jeg vil studere kunst og kultur, sier jeg til vennene og foreldrene mine. Men de så på meg med de triste ansiktene og forklarte meg at det er umulig.– Du er flink i matematikk og engelsk, derfor må du studere seriøse ting. Ingen vurderer kunst i Litauen. Hvis du er en artist, er det veldig vanskelig å leve. Mange kunstnere er fattige i Litauen. Hvorfor? Jeg kan ikke forstå. I tillegg, jeg kunne ikke finne fag som kunst og kultur eller noe sånn. Da tenkte jeg min drøm var ødelagt, men jeg sluttet ikke å bla på nett. Jeg prøvde å finne alternativ.


Fant det jeg ville studere i Stavanger
Enn dag så jeg universitetet i Stavanger på nett. Den vakre byen, det gode universitetet og den drømmeprofesjonen! Jeg begynte å lese om det universitetet hver dag. Og det var slik alt begynte! Jeg hadde to ukers ferie i Norge. Det var 19. april i fjor jeg kom hit. Jeg gikk av toget med en kort kjole, og plutselig begynte det å regne så sterkt at jeg var helt våt etter et øyeblikk. Da skjønte at jeg må finne ut mye om Norge. Jeg hadde den fantastiske ferien, og jeg forsto at alle omskiftningene i Norge inspirerer meg til å gjøre noe, til å gå videre. På grunn av det kom jeg tilbake 7. august, men nå for å leve!


Føler meg som en vinner
Da jeg kom hit, kunne jeg ikke norsk. «Hei og ha det bra», det var to ord som jeg hadde lært før. Men hele tiden jeg hadde tankene om drømmen min, og det har hjulpet meg å gå videre. Jeg begynte å male mer og folk har sett disse tegningene i utstillingen «Lys i mørket». Det var en først gang jeg følte at folk er interessert i tegningene mine. Den fantastiske følelsen!

Nå er det nesten et halvt år jeg har bodd i Norge. Jeg går på norskkurs, snakker norsk hver dag og har en flott jobb på Rema l000. Ja, jeg synes jeg er vellykket på grunn av jeg prøver å fullføre min drøm. Jeg synes at alle må bestemme skjebnen sin. Jeg har gjort det, og jeg føler meg som vinner. Jeg sier ikke at det var lett og sier ikke at det er lett nå, men jeg vet en ting – det er verdt det! Dokumentene og søknader er sendt til Stavanger og jeg trenger bare å vente på svarene. Kan jeg be dere om å ønske meg lykke til?